Avlsmål for Luzernerstøveren

Avlsrådet vil i tiden fremover vektlegge i alen:

  • Jaktlyst
  • Sunnhet og helse
  • Løshet
  • Målet
  • Innavl
  • Eksteriøret
  • Naturlig renhet for klovdyr.

Det er viktig å ikke ha for mange mål å konsentrere seg om, for å få fort resultater av avlsarbeidet. De punktene vi vektlegger mest er jaktlyst, sunnhet/helse, løshet, målet og innavl. Når det gjelder HD, så er det på rasen en sperre på ukjent HD status.


Avlsrådet anbefaler / godkjenner nå paringer med HD status der hunder er registrert med grad C. Dette kun på hunder vi mener er ønskelige å ha med i avlen videre. To hunder med grad C pares ikke sammen. Vi ber om at alle som har grad C rønger sine om igjen.


Når det gjelder kortekryss synes dette å være under kontroll. Men det er andre ting som også er viktige når det gjelder eksteriøret. Som hode, tantegninger og kroppslengden. Når det gjelder klovdyr/husdyr renhet så er det noe vi i avlsrådet vil se på i tiden fremover å diskutere oss i mellom. Dette er ikke noe vi skal vektlegge mye i tiden fremover. Vi ser at i har noe klovdyrjag på prøver, men ikke mer enn i andre raser. Vi må se på dette i forbindelse med dressur generelt å se om dette har en forbindelse. Våre hunder går for å være lett forbare når det gjelder dressur og klovdyr husdyr renhet. Dressur og klovdyr renhet er noe vi kan komme il å måtte svare for i samfunnet mer etter hvert. Det kommer til å bli forlangt av oss mer og mer etter vært når det gjelder dressur på våre hunder. Derfor kan det være lurt å ligge litt i forkant.


JAKTLYST

Jobbe gjennom avlskritterier og avlsmål for å forbedre jaktlysten i rasen.


SUNNHET OG HELSE

HD har vi lite av i rasen. Så lite att det ikke er noe problem. Så vi har åpnet for å bruke enkelte hunder med grad C. Jobbe med at vi ikke får inn sykdommer som svekker rasens generelle helse. Det er blitt en del hunder i Sverige med eplepsi. Dette ser ut til å være under kontroll. En god del hunder er tatt ut av avl og er i Sverige sperret for bruk..


LØSHET

Vi ser ut i fra jaktprøver og prat med hundeeiere at vi har noe løshet i rasen. Det er noe løshet i fotarbeidet, men det kan se ut til å komme mer og mer i tapsarbeidet. At løshet kommer mer å mer er ikke ønskelig. Derfor må vi gjøre noen grep for å bedre dette.

· Ikke pare løst mot løst.

· Pare trangt mot løst. Det er ikke til å unngå at vi må bruke en del hunder som er løse.


MÅLET

Målet på Luzernerstøveren er kanskje i ferd med å flate ut. Bli mer likt målet i de andre rasene. Vi ser dette ut i fra jaktprøver og den erfaring eiere av Luzernerstøveren generelt har.

· Pare hunder med meget gått mål med hunder med mindre gått mål.

· Vi ser bakover i linjene på om det er hunder med bra bra mål og prøve å få brukt disse hunder med dårligere mål.

· Pare hunder med gått mål mot hverandre , for å bruke avkomma ut igjen på linjer(hunder) med dårligere mål.

· Importhunder har så langt godt mål. Bruke disse bevist ut i avlen når det gjelder målet.


INNAVL

Når det gjelder innavl så må vi være obs på å bruke flest mulige hannhunder inn slik at vi unngår å få avlsmatadorer i en så liten rase.

Innavl er ingenting som har med å forbedre rasen raskt. Det går mer ut på å få brukt mest mulig av avlsbredden vi har til rådighet. For å holde rasen frisk og sunn i framtiden.


Vi vet i dag at innavl fører til diverse sykdommer og defekter. Vi har i dag som mål å holde oss under 4% innavl. Ønskelig at det skal være 0 % innavl på fleste kull en periode. Dette er i en så liten rase nesten umulig å få till.


EKSTERIØR

Når det gjelder eksteriøret så kommer rasen bra ut når vi ser på utstillings resultater, men vi må følge med på noen ting.


· Hodet er blitt mindre edelt, noe tyngre, kortere ører og manglende nakke knøl.

· Tan-tegninger mangler over øynene og i kinnene.

· Noen er blitt mye sotete i kinna.

· Noen hunder er mer kvadratiske enn ønskelig. Vi vil ha langstrakte edle hunder.


Disse tingene som skal vektlegges må gjøres over flere generasjoner, for å mulig få resultater. Vårt ønske er at flest mulig følger våre råd når det gjelder avl. Desto flere paringer vi har kontroll over i avlen. Desto lettere er det for oss å korrigere vårt arbeide med avlsmålene underveis.


FOR AVLSRÅDET:

Leder: Geir Holden

Valpeformidler: Tom Braathen

Medlem: Arne Wester

Varamedlem: Knut Aaserud